Publisert første gang i 2016

Litt Oliven-historie

25 år i skolen med språkfag, historie og gymnastikk blandet med kulturnysgjerrighet, et ønske om å gjøre noe «annet» før den ubønnhørlige solnedgangen, tro mot en ide og et ønske, et snev av gjennomføringskraft og vissheten om at dette kan bli både gøy, interessant og arbeidskrevende, blandet vakkert med noen av livets tilfeldigheter, ja slik har sikkert andre reiselivsbedrifter også oppstått. Slik blei i hvert fall Oliven Reiser til.

Egentlig så begynte mitt lille eventyr på Cuba. Konfirmasjonsgave til eldstesønnen 1994; Velg et sted i verden med fatter som guide. Tre uker på solidaritetsbrigade i Caimito, 30 km utenfor Havanna blei valget. Opp kl. 06. 00 for plukking av mandariner og ideologisk vinklede ekskursjoner på ettermiddagen. Men det tålte vi. Vi fikk jo møte cubanerne, uavhengig av hva vi mente om propagandaen. Thomas, min sønn elsket det; musikken, menneskene og optimismen og livsgleden de bar på. I dag er han 35 år og gift med cubanske Jaira i Skien. Jeg skulle være ansvarlig for fotballaktiviteter i Caimito-leiren. Og dette betalte seg; snart etter hjemkomst kom innbydelsen fra fotballpresident Reinoso. Ville jeg komme tilbake til Havanna. Være fotballinstruktør for trenerkorpset i Havanna, samtidig som jeg skulle ha tre ukers bolker med trening av kvinnelandslaget? Selvfølgelig ville jeg det. Med mange års spillererfaring og trenerjobb i Odd, Skien, samt år med instruktørvirksomhet i Telemark Fotballkrets, så skulle dette bare bli en rein fryd.

Dermed blei det fem-seks år med jevnlige besøk til Havanna. Hver tur med hundrevis av baller, drakter og joggesko. Slikt vokste tanken om en gang å arrangere Cubaturer. 20 juli 2001 stiftet jeg Che Tours AS. 5 oktober dro jeg med mine 14 første kunder på to ukers rundtur på Cuba, ti venner og fire freske damer fra Hokksund. Allerede to år før hadde jeg sporet opp den ideelle partneren på Cuba; Yudith, som jeg fotfulgte når hun byttet beite i det statlige byråkratiet. I dag leder hun et lite privat firma midt i Gamlebyen og er nesten å regne som en av oss + en fantastisk venn. Cuba er og blir en av hjørnesteinene våre; med to herlige sykkelruter og en temarundreise ulik alle de andre operatørene, som stort sett er sydd over samme lest

HelgeCuba3redigert

Helge og 3 x OL-mester i tungvektboksing Teofilio Stevenson

Men skulle dette en gang bli et levebrød, ville det ikke holde med Cuba. Jeg ville fortrinnsvis sykle med folk rundt omkring i verden, ikke minst i Europa. Da ville vel ikke navnet Che Tours ha videre appell. I pausa mellom Rosenborg og en av storlaga i Champions League luftet jeg dette for Thomas. «Jeg synes det skal hete Oliven Reiser, jeg. Det minner meg så om de gangene vi har vært i Middelhavslanda». Javel, tegn en logo da. Før annen omgang var i gang var logo på plass-helt identisk med dagens. Litt stolt er jeg av det, og svært fornøyd med guttungen.

 

Dermed var det om å gjøre å finne de første sykkelpartnerne i Italia og Spania. For var det EN ting Oliven Reiser skulle ha, så var det solide lokale partnere. Overalt der vi måtte ende opp i verden. Lokale folk deltakerne kunne være sammen med disse dagene. Lære om livene deres, landet og regionen deres, og komme hjem en smule klokere. Rafa i La Rioja fant jeg bortgjemt på et lite kott på messe i Madrid. Siden har vi solgt La Rioja hvert år, hundrevis av nordmenn har møtt bunnsolide og blide Rafa på sykkel i idylliske vinmarker på grensa til Baskerland. Dermed var vi en sykkeloperatør i 2002. Og Rafa har siden den gang også imponert oss med sine skiferdigheter I Telemarksfjella.

 

Året etter satt jeg tilfeldigvis ved siden av italienske Francesco på et reiselivsseminar i Santander. Dermed var dette suverene vennskapet knyttet, og vi har siden den gang sammen utviklet Italia til vår viktigste europeiske destinasjon, med til sammen over 20 forskjellige turer i de fleste regioner i Italia. Francesco er i dag en del av Oliven og styrer all logistic i Italia sammen med vårt uunnværlige italienske team. Siden den gang har jeg sporet opp Teresa i Portugal, Gabor i Ungarn, Sandra i Andalucia, Michael i Tyskland, Javier/Jaime i Spania, Christiane i Burgund, Kevin i Oxford, Lenauro i Rio, Giuseppe på Sicilia, modige Edoardo og Ermes i antimafiaorganisasjonen Addiopizzo i Palermo, Vic i Vietnam osv, osv. Uten dem hadde Oliven Reiser ikke vært Oliven Reiser, slik drømmen var. De to siste erobringene er Kostas på Kreta og Mario i Costa Rica/Nicaragua. Med det to nye flotte sykkelruter som vi, som vanlig, har jobbet oss gjennom sammen. Faktisk noe av det morsomste; å oppdage, legge til og trekke fra, møte folk, drikke vin og la seg imponere over alt arbeid som ligger bak en liten landsens bar, satsinga på et mindre familiehotell, risikoen ved å investere i foreldrenes restaurant og stoltheten over sitt lokale produkt. Ofte i land hvor sikkerhetsnettet vi kjenner fra Norge er fraværende, og myndighetene langt fra er på din side.

 

Fra et lite hjemmekontor i 2001 til dagens bynære kontor på Lie i Skien har Oliven Reiser i snitt ansatt en ny reiselivskonsulent hvert annet år. I dag er vi åtte ansatte i Holbergs gate. Åtte dedikerte kollegaer som alle hver på sin måte bidrar sterkt til at vi er en solid og veldreven aktør i reiselivsmarkedet med hovedvekt på sykkelturer.

 

Hele året vil du rundt omkring i verden treffe på en av våre 16 Oliven-guider, sammen med det lokale partnerlaget.

I dag er vi i 23 land på 4 kontinenter, har 32 partnere, som sammen med oss administrerer 63 forskjellige turer. De absolutt fleste er sykkelturer. Dette er og blir merkevaren vår; En sykkelreise med hjerte og sanser. Hverken mer eller mindre. Til kjente og ukjente steder i verden. For tidfesta kataloggrupper, individuelt reisende, for vennegrupper og firmagrupper. For de som har satt vekk sykkelen midlertidig, tilbyr vi alltid noen få godt gjennomarbeidede fotturer, mat- og vinturer og tematurer til Cuba og Colombia.

Vi har ståltro på produktet vårt, elsker å se glade og fornøyde kunder, og er inderlig takknemlig for alle de hyggelige menneskene som velger oss år etter år. Takk skal DERE ha.

 

Hilsen Helge Pedersen