Landbruk er et populært samtaleemne på våre Cuba reiser. Over alt vi sykler – og særlig i den fruktbare Viñales-dalen – hører vi farmernes rop til oksene, som drar plogen ute på åkrene. Her dyrker de tobakk, kaffe, frukt og grønnsaker med de samme teknikkene landbruket i Norge benyttet seg av for over hundre år siden.

Under den kalde krigen var Cuba avhengig av å kjøpe drivstoff fra Sovjetunionen, både som følge av USAs blokade og på grunn av den politiske alliansen landet inngikk med Moskva. Da Sovjetunionen kollapset mot slutten av 80-tallet forberedte Cuba seg på konsekvensene av oljemangelen og følgelig så man bakover for å finne brukbare alternativer.

Landet innførte et program for å avle frem trekk-okser i tillegg til å lage landbruksutstyr slik det var blitt smidd femti år tidligere. Fordelene var at landet ikke lenger trengte å importere like mye drivstoff. Produksjonen ble derfor billigere, men den klare ulempen var en mye mer arbeidsintensiv prosess.

Videre ble det også vanskeligere å importere sprøytemidler, noe som tvang Cuba til å finne økologiske driftsformer som begrenset skadedyr og plantesykdommer. Derfor ble Cuba, uten å ha planlagt det, et organisk/økologisk landbruksland.

“Økologiske landbruk gir mer mat der det trengs mest”, skrev en gruppe forskere i en artikkel publisert av forskning.no i 2012; hvor de motbeviser at økologisk produksjon konkurrerer dårlig med konvensjonell produksjon av landbruksvarer.

Forfatterne mente at økologiske metoder har et stort potensial for å endre verdens matforsyning i en mer bærekraftig retning og viser til følgende fakta basert på vitenskapelige undersøkelser:

  • Økologisk landbruk etterligner naturens økosystemer
  • Økologisk landbruk bidrar til mindre forurensing
  • Økologisk landbruk bruker mindre energi
  • Økologisk landbruk binder mer karbon i jord
  • Økologisk landbruk er mer klimavennlig
  • Økologisk landbruk fører til mer fruktbar jord
  • Økologisk jordbruk bidrar til større biologisk mangfold
  • Økologisk gir større avlinger enn konvensjonelt landbruk i U-land
  • Økologisk mat er renere og har høyere produktkvalitet
  • Økologisk landbruk er bærekraftig

I tillegg til landskapet i Vinales ser vi flere sukkerrør plantasjer på Cuba. Vi besøker for eksempel Manaca Iznaga, i nærheten av Trinidad, et sted som vitner om både det hvite gullet og slaveriet. Avisen The Guardian har skrevet en interessant artikkel om det organiske landbruket på Cuba og hvordan det hele begynte med avhengigheten av sukkerproduksjonen.

Her er høydepunktene

I byen Hershey, 40 mil øst for Havanna, kan du se fortiden og fremtiden til cubansk landbruk side om side. Det forlatte skallet til Camilo Cienfuegos’ sukkerplantasje, som stengte sammen med 70 andre sukkerraffinerier i 2002, ruver høyt over byen. Men i de frodige dalene og slettene rundt Hershey, gir åkerene med kassava, mais, bønner og grønnsaker et tegn om at det er liv etter sukkeret.

Som verdens største sukkereksportør, var Cuba avhengige av plantevernmidler, gjødsel og tung mekanisering for å produsere opp til 8.4 millioner tonn sukker, og i 1990, høydepunktet av Cubas sukkerproduksjon, ble nesten alt eksportert til kommunistblokken. Med Sovjetunionens kollaps i ’91 forsvant Cubas foretrukne marked, og kombinert med USA sin strenge handelsembargo ble Cubas økonomi sendt inn i koma.

Sukkerindustrien klarte seg i et tiår til, fram til den cubanske regjeringen beordret stengingen av 71 av øyas 156 sukkerraffinerier. Områder som tidligere hadde vært avhengig av sukkeret i et århundre, ble omvandlet til spøkelsesbyer.

De lokale forstår grunnene til nedstengingene; synkende priser, ineffektivitet, og for stor avhengighet av et eneste, fjernt marked.
Etter kollapsen av Sovjetunionen, mistet Cuba 80% av deres internasjonale handel. Resultatet var alvorlig matmangel. Castro beskrev dette som «Den spesielle perioden i fredstiden.»

Cubanere beskriver hvordan de så mennesker besvime midt i gatene, som en følge av sulten. Den spesielle perioden resulterte i en enorm besluttsomhet blant cubanere om at noe liknende aldri skulle skje igjen, og med det var Cubas revolusjon basert på dyrking av mat født.

The Guardian intervjuet en lokalbonde som sa at organisk landbruk ikke er noe luftspeiling og at lukking av halvparten av sukkerraffineriene var det første skrittet i retning matuavhengighet for landet. Bønder på Cuba innser at det som begynte som en nødvendighet kan bli til en kommersiell suksess. “Jeg vil gjerne eksportere mine mynteblader til Miami, slik at de kan bruke dem i sine mojitos. Jeg er sikker på at de også vokser mynte der, men det er ikke det samme”, avsluttet bonden.

Hector Pizarro