Det er noe helt spesielt med å komme syklende rundt en sving i det italienske landskapet etter noen rolige kilometer på sykkel. Kanskje har veien fulgt en elv gjennom grønne daler, eller slyngt seg mellom vinranker og olivenlunder. Så, litt lenger fremme, står Luigi. Eller Mattia. Eller en av våre andre guider. Bordet er allerede dekket.
Et fargerik duk på et gammelt camping-bord. Kurver fylt med fersk focaccia-brød. Lokale oster og spekeskinker. Solmodne tomater, oliven, frukt og kanskje en hjemmelaget pesto eller en kremet mozzarella som smaker akkurat slik den skal gjøre i Italia. Og selvfølgelig – et glass lokal vin for dem som ønsker det.
Dette er ikke en pause fordi man må spise. Det er en del av reisen.
Vi har alltid ment at mat og drikke er en av de viktigste nøklene til å forstå et land. Gjennom råvarene, oppskriftene og menneskene bak maten får man et innblikk i kulturen som ingen guidebok kan gi. Derfor prøver vi så langt det lar seg gjøre å legge lunsjene våre ute i naturen, omgitt av landskapet vi akkurat har rullet gjennom.
Noen ganger er pikniken dekket ved en vingård med utsikt over vinmarkene. Andre ganger finner vi skyggen under gamle oliventrær, ved en stille elv eller på en liten gresslette med utsikt mot landsbyen vi snart skal sykle videre til. Ingen pikniker er helt like, men alle har én ting til felles – gode lokale råvarer og en avslappet stemning hvor det er tid til å nyte både maten og øyeblikket.