og Olivens første reisemål!
Noen møter sitter spikra hos hver og en av oss. Jeg har vel flere slike møter i utlandet enn i hjemlandet de siste 25 åra. I 1999 hadde jeg allerede vært årlig på Cuba siden 1994 i forbindelse med et privat frivillighetsprosjekt i Havanna, rettet mot fotball. Samtidig hadde tanken om å starte for seg sjøl begynt å ta form.
Jeg vandret rundt i Havanna på leit etter en fremtidig samarbeidspartner. Jeg visste at denne personen fantes kun hos et av de statlige selskapene. Horizontes var ett av de, holdt til i Vedado, tett ved hotell Havana Libre. Jeg banket på en av kontordørene og der satt Yudith. Blink!
Først en innføring i cubansk statlig turistpolitikk og dernest en lovnad om at dette skulle hun ta seg av. Det skulle vise seg å bli en av de beste garantier jeg noen gang har fått. Jeg hadde skutt gullfuglen, Cuba som reisemål var i beste hender, og jeg kunne dra hjem med forrettet sak.
Spansken begynte å sitte, jeg hadde etablert gode vennskap på øya, sønnen min ville til Havanna for å studere språk og cubansk historie, og jeg ville vise nordmenn et annet liv, en annen hverdag og bli turoperatør. Først på Cuba, alt etter det var rein bonus!
Navnet på firma; Che Tours, etablert juli 2001. 14 personer dro på jomfruturen 5. oktober 2001. Alt funket, folk var superfornøyd og Yudith hadde imponert meg.
For at alt skal fungere på Cuba må du nemlig ha minst en Yudith. I 2002 heter firmaet Oliven Reiser og vi besøker Karibiens største øy med to grupper til. Siden har vi vært på Cuba årlig, noen toppår med hele 8-10 grupper. Yudith har byttet arbeidsgiver både 2 og 3 ganger innenfor reiselivet, og Oliven har fulgt etter henne.
For oss er det et lite mirakel hvor knirkefritt vi har kommet gjennom disse årene med blokader, tungrodd statlig byråkrati og nå Trump. Sykler fraktes jevnlig over Atlanteren med fly. Sykkelgarasjen med verksted administreres av gode Osdel, en herlig sykkelentusiast som elsker å skru og ha alt i orden.
Av oversjøiske sykkelruter er Cuba en vinner i Oliven Reiser. Faktisk har ca 2500 kunder vært på Cuba med oss siden oppstarten, og tilbakemeldingene vi har fått og får, er enestående. Det man opplever på Cuba fra sykkelsete er opplagt så midt i blinken for den norske sykkelsjelen at det kanskje burde borge for blå resept! Menneskene vi har funnet fram til, pleid vennskap og «gjort småbutikk med» i årevis og vist respekt, har satt spor i oss. Det være seg grisebonden Alberto i Viñales, tobakksbonden Alexis på gåturen vår, Maria Ester på strand-restauranten utenfor Cienfuegos, maleren Pedro på veien fra Canalete og vår sykkelguide Juan Manuel eller rett og slett bare alle smilene langs veien og den vennlige gesten hos frukthandlerne i veikanten. For ikke å glemme barna da, som alltid gir oss en liten opptur med sin utilslørte begeistring over å se oss. Det er nesten umulig å ikke la seg berøre av menneskene på Cuba.
Skrevet av: Helge Pedersen
Oliven Reisers grunnlegger.