Skip to main content

Meget gode utsikter i Chile for post-pandemi turisme (les: sykkelturer).

Sykkelgruppen fra Oliven Reiser som var i Chile i mars 2020 var vitne til at landet hadde en pandemi-protokoll som ble fulgt til punkt og prikke. Et år senere rapporterer bl.a. The Guardian at «Chile fremstår som global leder innen Covid-vaksinering med pragmatisk strategi».
 



For nøyaktig et år siden var Oliven Reisers første gruppe med Chile-syklister på plass i Santiago. Sykkelturen skulle bli den siste for Oliven før koronakrisen var et faktum på verdensbasis og en dyster og lang pause skulle begynne. 

Jeg hadde gledet meg enormt til 9. mars 2020, da sykkelgruppen ankom Santiago flyplass. Der sto jeg i ankomsthallen og speidet etter «våre» blant strømmen av passasjerer. Sannheten er at det skjer omvendt; det er nordmennene som ser reiselederen først, der jeg sto med et Oliven-skilt. Hallo! Først øyekontakten, så smilet og det varme håndtrykket (ja, håndtrykket, før den sosiale koronaavstanden ble innført). Noen av dem kjente jeg fra før, vi hadde jo syklet sammen i en annen Olivendestinasjon. Var det Cuba, Brasil, Argentina/Uruguay? Andre, de fleste, var Olivenkunder fra før. Vi hadde mye å snakke om, så mye å se, underveis. 

Jeg takket også deltakerne for ikke ha avskrevet Chile. TV-bildene de hadde sett, og avisartiklene de hadde lest siden oktober 2019, vitnet om omveltninger i et land som gjorde det bra økonomisk, men som likevel slet med ujevn fordeling og sosial urettferdighet. Det hadde derfor vært forståelig hvis de hadde kansellert påmeldingen i lys av demonstrasjonene. 

Så var denne saken som var i emning, koronaviruset. Underveis på syklingen i de chilenske dalene pratet deltakerne en del om saken, særlig da vi leste om utbruddet i Italia og nordmennene som hadde blitt smittet mens de var på ferie nord i landet. Vi fikk med oss norske myndigheters anbefaling om å «vurdere å reise hjem» og gruppen tok saken opp til votering. De ville gjerne gjennomføre turen. Olivenkontoret i Skien, på sin side, anbefalte retur og fulgte nøye med. 

Tidlig hver morgen, chilensk tid, fant jeg både tekstmeldinger og epost fra Skien. Kontoret hadde allerede gitt beskjed til UD om den norske gruppen som var i Chile. Samtidig begynte Oliven å høre om ombookingsmuligheter hos KLM, som helt enkelt kansellerte samtlige avganger fra Santiago, uten å tilby alternative ruter. Eneste løsning fra KLM var en Air France rute fra Sao Paulo til Paris og Amsterdam, og derfra til endelig destinasjon i Norge, forutsatt at Oliven Reiser ordnet flybilletter fra Santiago til Sao Paulo. Å få denne alternative ruten på plass var en øvelse i tålmodighet og utholdenhet for Olivenkontoret, da KLM var på den tiden et ikke-fungerende, lammet selskap.

Og dette skjedde samtidig med at de ansatte i Oliven Reiser tenkte sitt om firmaets utsikter i et skred av kanselleringer fra kundene.  

Vi gjennomførte reisen i samsvar med programmet, unntatt en folklore-oppvisning på landsbygda i Colchagua-dalen, avlyst av lokale myndigheter. Mot slutten ble Chile mer og mer restriktivt, i takt med at korona-situasjonen forverret seg. To dager før gruppen dro hjem til Norge ble alle restauranter og utesteder i landet pålagt å stenge, samtidig med anbefalinger om at folk måtte bli hjemme. Avslutningsmiddagen -et høydepunkt på hver tur- måtte skje på hotellet, som etter påbud fra myndighetene hadde innført en-meters avstand mellom gjestene rundt bordene. Ansiktsmaskene var allerede påbudt. 

I ankomsthallen 9. mars hilste vi hverandre med et fast håndtrykk. I avgangshallen 22. mars var det en varm og lang avskjedsklem. Vi spøkte med at etter to uker sammen var vi immune mot hverandre. Så en klem måtte vi ha! 

Da gruppen kom hjem måtte de i karantene, for Norge var også et land som tok pandemien alvorlig fra første dag. 

Her i Chile har vi opplevd strenge restriksjonene i året som har gått. Hver eneste av landets 346 kommuner sorteres i et av fire nivåer, som går fra rødt, dvs. full karantene, til grønt, som på ingen måte er pre-pandemi tilstander, men heller en forsiktig gjenåpning av samfunnet. Santiago, hvor jeg bor, består av 32 kommuner, og man må følge nøye med hvilken «farge» hver kommune har, noe som oppdateres hver uke i samsvar med smittespredningen. Av og til oppstår det merkelige situasjoner, f.eks. når restauranter og barer på den ene siden av en gate er åpne, og på andre siden er de stengt, fordi de befinner seg i to forskjellige kommuner. Av og til stemmer det at gresset er grønnere på den andre siden.

Over hele landet gjelder portforbud mellom kl. 23 og kl.5. I kommuner i full karantene trenger man å laste ned på mobilen eller skrive ut en polititillatelse som gir en lov å dra til og fra supermarkedet, legen, osv. i maks tre timer. Dette håndheves av politiet med stikkontroller hvor QR-koden på tillatelsen skannes. Landet har ellers innført bøter for brudd på helsevernloven, som går fra tilsvarende et par tusen kroner for mindre forseelser til tilsvarende en halv million kroner for de groveste tilfellene; f.eks. hvor en person som vet han/hun har testet positivt for Covid-19 og som likevel beveger seg utendørs blant folk. Vår egen president, Sebastian Piñera, ble bøtelagt i desember med tilsvarende kr. 30.000 for å ikke ha brukt ansiktsmaske utendørs. Da presidenten skjønte at han ble avfotografert av journalister, uten ansiktsmaske, anmeldte han seg selv til politiet og ble følgelig bøtelagt. Han har ellers fått Sinovac-vaksinen, fordi han er en frisk 71-åring. Andre vaksiner, som Pfizers, forbeholdes helsepersonalet som behandler Covid-pasienter, og syke. 

   

Ja, det var dette med at «Chile fremstår som global leder innen Covid-vaksinering med pragmatisk strategi». Den for oss hyggelige overskriften fra The Guardian viser til at Chile handlet fort og tidlig for å sikre vaksiner fra flere produsenter, slik at mot slutten av februar, tre uker etter at vaksine-programmet startet, var hele 3,1 millioner chilenere vaksinert, noe som plasserte landet på 5. plass etter USA, Storbritannia, UAE og Israel i forhold til vaksinedoser pr. 100 innbyggere. I skrivende stund, 9. mars, er over 4 millioner chilenere vaksinert. [Oppdatert: les også «How Chile’s vaccination push outpaced the rest of the Western Hemisphere» (The Washington Post) og  «Chile vaksinerer raskere enn Israel (NRK)» ]

I tillegg til restriksjonene begynte regjeringen allerede i mai 2020 å sende utsendinger til land som utviklet Covid-vaksiner. Landet var pragmatisk i den forstand at kun vitenskapelige og tekniske forhold ble vurdert, og ikke politiske sympatier. På den måten snakket Chile parallelt med Storbritannia, EU, USA, Kina og Russland. Med Kina var de i stadig kontakt, for å holde saken varm. I EU, hvor de skjønte kunne bli restriksjoner, proteksjonisme og byråkrati, kontaktet regjeringen internasjonale advokater som skulle sikre bindende kontrakter. 

Ellers har Chile forhåndskjøpt 60 millioner doser Sinovac-vaksiner for de neste 3 år, med tanke på Covid-mutasjoner og et fremtidig behov - best å være føre var. Landet har heller ikke glemt naboene og har lånt Uruguay frakteplass på flyene som henter vaksinene i Europa og Kina. Da må Uruguay bare hente sine vaksiner i Santiago og fly dem til Montevideo. Landet har også donert 20.000 vaksiner til hhv. Ecuador og Paraguay. 

Alt dette er gode nyheter generelt, men spesielt med tanke på det vi i Oliven Reiser elsker å gjøre: sykle med dere. Med mindre noe uventet oppstår —tatt i betraktning at pandemien har en egen dynamikk og at mye må stemme, både i Norge og Chile — ser det veldig bra ut for vår planlagte Chile-tur i november. 

Glemmer vi variablene er det to ting jeg vet: Olivenkundene vil så gjerne reise igjen på sykkelturer og jeg vil så gjerne ta dere imot som reiseleder, skulle dere velge Chile som destinasjon til høsten.


Skrevet av: Hector Pizarro
Reiseleder i Oliven


Vil du vite mer om vår sykkeltur i Chile, kan du trykke her!

Fulltekstsøk
Kontakt oss
Adresse:
Oliven Reiser AS
Holbergsgate 14
3717 Skien
Norway