Det er vel den måneden mange av oss higer etter, vil så gjerne se igjen-år etter år.

Den har alt dette levende, lyse og fargerike ved seg, som gjør det så inderlig godt å vite hvor heldige vi er i dette landet.
Heldige, fordi vi kan gå inn i en måned og en årstid å markere, verdsette og feire friheten vi har, hedre de som har gått
foran oss og kvistet løypa for tryggheten og velstanden vår, samt hylle vårt politiske system, som vi ser demonteres
andre steder i verden.

1. mai, 8. mai og 17. mai er symboltunge dager, som – når vi ser oss rundt- må holdes i hevd og vernes om.
Hva er vakrere enn en dag fylt av glade barn, flaggborger og frivillig korpsmusikk. Dette er ikke noen selvfølge.
Alt har en historie og en årelang felles vilje til nettopp å slå ring om verdiene som beskytter de gode hverdagene våre.

Hvorfor skal jeg skrive dette på ei side som selger sykkelturer? Jo, fordi livet mitt er så mye,
mye mer enn «å gå til mitt kjøpmannskap og tenke på hvad der gir vinning og tap!»

Hver gang jeg vender hjem fra en reise, oversjøisk eller i Europa, kjenner jeg på denne inderlige respekten for alt det
som er gjort og som gjøres av alle de orntli’ gode menneskene i landet mitt. Også blir dette så ofte forsterket av samværet
med andre reisende gjennom gode dager, samtaler og en usvikelig tro på maidagenes symboltunge innhold.

Mang en gang har jeg gjort iherdige forsøk på å forklare dette maifenomenet for våre venner og partnere i Italia,
Spania, Cuba; hva maimåned betyr for oss nordmenn, hvordan måneden er hyllet av våre diktere,
hvilke forventninger vi fylles av, og hvordan den skinner i de vakreste sangene vi har. At by og bygd på selve
Grunnlovsdagen er fylt av barnetog og amatørkorps! At hver eneste plass og lille avkrok i landet vårt pyntes og
rengjøres for dagen.

Våre utenlandske venner sliter med å forstå dette helt, antagelig mest fordi deres eget hjemland langt fra
er et like vellykket prosjekt som nasjonen Norge er.

Noen ganger er det virkelig lov å vise litt sunn stolthet og gladelig fortelle om det vi verdsetter og være litt kry!
Det er jeg, når jeg kan invitere Francesco, Gabor, Rafa, Teresa eller Luigi til Norge i mai.

Så derfor i dag – i takknemlighet – et rungende; Hipp hipp, hurra, hurra, hurra!

 

Helge Pedersen (mai-entusiast)